Svarrod Direct logo Language Norsk - NorwegianLanguage English - Engelsk
OM OSS INTERNASJONALT? CORE KUNDER OG KUNNSKAP MEDARBEIDERE KONTAKT LENKER
Har du sett at tyngdepunktet har flyttet på seg? 2009-06-03
Helt til nå har broadcast TV vært motoren i alle typer reklame og markedsføring. Men så kom Internett. Først som en skjør boble - som sprakk så det suste. Etter sprekken har Internett bygget seg møysommelig opp og omfavner nå på mange måter alle tradisjonelle kanaler - også TV.
Noe har skjedd i de siste årene. Tyngdepunktet har flyttet seg fra TV til Internett.
Det er slik at både nyheter og reklame alltid har må være der hvor folk til enhver tid beffinner seg. Dette er nødvendig for å nå fram til målgruppene og en sannhet som er flere hundre år gammel. Helt fra den gangen alt ble tilbudt fra fysiske markeder.
Både nyheter og reklame er ikke-fysiske fenomener som folk alltid har vært interessert i å høre mer om.
Med utgangspunkt i denne nysgjerrigheten på nytt og sladder har det blitt utviklet seg stadig nye kanaler for formidling av nyheter. Først aviser, deretter aviser og radio – og så TV. Denne kanalen slo alle andre kanaler med sin suverende påvirkning til lav pris per hode. Reklamen hengte seg selvfølgelig på, slik den alltid har gjort. Reklamen er nemlig avhengig av å være – om ikke gratispassasjer – så iallfall betalende passasjer i en formidlingskanal med et så interessant innhold at folk bruker noe av tiden sin på den.
Derfor ble broadcast-TV den suverene kongen blant formidlingskanalene. Amerikanerne utviklet raskt sportsbegivenheter, nyhetssendinger og ikke minst såpeserier, som fikk den statistiske A4-familien til å sitte som klistret til TV-skjermen, husets tempel.
Dette ble annonsørenes nesten eneste farbare vei til familiens lommebok. Det eksisterte flere kanaler, direkte salg, DM, sisteledd, avis og radio, men det var TV som var det store tyngdepunktet. Det var TV som hersket og som bestemte spillereglene, med de store mediabyråene som støttespillere. Såpeserier tilpasset attraktive målgrupper ble produsert på løpende bånd, sportssendinger ble gjennom-kommersialisert og seertallene var alltid dommen for en TV-series død eller fortsatte liv. Vi ser da bort fra såkalte public channels som BBC og NRK, finansiert med offentlige midler.
Så kom det en ny kanal, Internett. Liten og beskjeden og akademisk i starten. Men noen så mulighetene da fenomenet begynte å røre seg på starten av 90-tallet. De færreste greide å utnytte kanalen, til det var både forståelsen for forretningsmodellene skjevfordelt og teknologien for lite raffinert. Kombinasjonen endte i et voldsomt brak rundt årtusenskiftet.
Selv om mange trodde og kanskje håpet det, så var dette slett ikke Internetts død. Det var heller fødselen, og en fødsel gjør jo som kjent vondt. Etter dotcom-krasjet har barnet vokst jevnt og sikkert. Internett har blitt tilført nye teknologier, nye brukere og nye tanker i stadig aksellerende tempo.
Og, voila – Internett er ikke lenger er kanal. Inernett er en ny infrastruktur for kommunikasjon – en global infrastruktur nesten på linje med veier og jernbanespor. Den omfatter den tradisjonelle kommunikasjonen som brev og telefon. I tillegg har det kommer helt nye kommunikasjonsflater, som sosiale medier og fildeling a la youtube. Vi er i dag kanskje enda mer avhengige av Internett enn av veiene og jernbanesporene.
Sakte (alt er relativt) men sikkert har alle de tradisjonelle reklame, - salgs- og kommunikasjonskanalene blitt tatt opp i denne enorme infrastrukturen. Nye forretningsmodeller er blitt utviklet, som f eks AppStore, som har solgt en milliard programmer av alle slag på under ett år. Det er nytt.
Det har oppstått enorme samfunn på Internett. Det er grenseløs kommunikasjon mellom millioner av mennesker på FaceBook, Twitter og ikke minst America Online, som var pioneren.
Enhver bedrift er nødt til å være til stede på Internett. Akkurat som Gule Sider i gamle dager. Hvis du ikke hadde en annonse der, så eksisterte du liksom ikke. Dette har Internett overtatt. Du må gjerne droppe Gule Sider, men forsøk å ikke være på Internett når kundene søker etter produktene dine. Og tidligere holdt det å ha en enkel nettside. Ikke nå lenger. Nå må nettstedet være brukervennlig, hyggelig og effektivt. Det er jo butikken din, enten du selger slankepiller eller informasjon. Stadig mer bortskjemte nettbrukere bruker alltid nettet for å orientere seg om produkter, tilbud og eventuelt kjøp. Avstanden til produsenten av en vare eller tjeneste er plutselig ikke lenger unna enn nærmeste skjerm, og den er sjelden langt unna. Vi kan handle både biler og boliger via det som engang var en mobiltelefon, men som i dag er en liten håndholdt datamaskin.. Og dette er bare en sped begynnelse.
Posten klager over nedgang i brevskrivning. Men folk har jo aldri kommunisert via brev mer enn i dag. De er bare elektroniske. For Posten er det jo bare å henge seg på. Men det virker som det butter. Hva med å lage en app med maler for gode brev? En app for brevdesign?
Bankene har bitt så fascinert av de digitale innsparingene og effektiviteten, at de skyver kundene sine lenger og lenger fra seg. For hva er en kunde nå? Noen klikk på inn- og utbetaling? Hva med å utnytte den digitale infrastrukturen til å virkelig kommnunisere seriøst med kundene. Spørre hva de ønsker seg? Hjelpe dem og gi dem ordentlige verktøy?
Og hva med TV-kanalen? Den blir selvfølgelig ikke borte, men vi ser på TV på både mobiltelefonen og laptopen. Plutselig kan TV være en del av den målbare markedsføringen, slik DM og CRM alltid har vært. Profesjonelt salgs-TV, også kalt DRTV, er nesten ikke i bruk i Norge og Europa. TV som salgskanal kan benyttes både på Internett og tradisjonelle TV-skjermer. Forskjellen er bare at salgene registreres, at kundene følges opp når de tar kontakt. TV er ikke bare en enveiskanal til bevisstløse forbrukere. TV er interaktivt nå. Kanalen kan benyttes til seriøst og målbart salg, ikke bare til halvdårlige profilfilmer.
Ta kundene på alvor, for det er brukerne som regjerer nå.